Bilder på nett

Jeg vet at mange er opptatt av hvordan man bruker bilder av familie, venner og bekjente på internett. Det er vel allment kjent at mange legger ut bilder av sine nærmeste uten å vite omfanget av det man gjør. Det er kanskje ikke alle som er klar over at det man legger ut på nett blir tilgjengelig for absolutt alle. Men det som er så bra er at man kan legge en form for sensur på det man legger ut, slik at det er kun dem du gir tillatelse som kan komme seg inn på de bildene du legger ut. Selv har jeg erfaring med dette fra barnehagen til datteren min. Først har barnehagen hentet tillatelse fra alle foreldre til å legge ut bilder av deres barn på nett. Deretter får foreldrene et brukernavn og et passord de må bruke for å få tilgang til barnehagens fotoalbum. På denne måten kan man til en viss grad sikre seg at ikke absolutt alle kan se på bildene som blir lagt ut.

Bruk av digitale mapper

Noen skoler rundt omkring i Norges land er kommet seg godt i gang med bruk av digitale mapper. Jeg har hørt om skoler som legger arbeidene til elevene ut på nett, og stiller meg i utgangspunktet positiv til et slikt tiltak. Det er utrolig mange gode elevarbeider som bare blir pakket bort, og aldri mer sett på. Ved å legge det ut på nett kan flere ta del i de flotte arbeidene som blir publisert. Men samtidig som jeg syns det er flott med slike "skrytesider", så lurer jeg på hvordan dette oppleves for den eleven som sliter på skolen og ikke opplever å være like flink som de andre elevene. Alle kan ikke være like flinke i alt: noen er gode til en ting mens andre er gode til andre ting. Det er mulig at dette ikke er et problem ute i det virkelige liv. Ved å gi elevene ulike oppgaver kan man kanskje få frem det eleven er god på, og dermed få lagt ut gode produkter fra alle elevene. Men mitt "overbeskyttende" hode sier meg at man kanskje skal være litt forsiktig med å legge ut slike arbeider...uten at man har tenkt seg godt om først.

Skole-hjem samarbeid

I fjor var jeg i praksis på en skole her i byen som hadde stor fokus på samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Kontaktlærerne for denne klassen var veldig opptatt av hvordan de på en lettest mulig måte kunne nå ut til foreldrene med mest mulig informasjon. Det var også viktig for dem at det skulle være lettest mulig for foreldrene å nå tak i kontaktlærerne ved behov. For å løse dette på en enklest mulig måte ble planer og annen viktig informasjon lagt ut på skolens hjemmeside, under den aktuelle klassen. Var det aktiviteter eller beskjeder med korte "tidsfrister" som dukket opp, ble det sendt lapp med elevene hjem. Foreldrene ble oppfordret til å ta kontakt med lærerne på mail dersom det var noe de ville snakke om. Her kunne de få svar via mail, bli oppringt for samtale via telefon eller få avtalt personlig møte om dette var ønskelig. På denne måten skulle barrieren for å ta kontakt bli mindre, samtidig som foreldrene skulle slippe uendelige forsøk på å få tak i en lærer som "alltid" har undervisning.

Etter å ha sett hvor greit dette fungerer, sjokkerer det meg litt å høre om andre skoler som ikke vil innføre et slikt system, etter forespørsel fra foreldre, da man er redd noen familier ikke har datamaskin hjemme. I dagens samfunn er det vel de færreste familier med barn som ikke har en eller flere datamaskiner i husstanden. I min forstand må det lette arbeidet mitt som lærer at jeg kan legge ut all relevant informasjon på skolens hjemmeside, istedet for å hele tiden må distribuere ark på ark som blir liggende i sekkene til elevene. All kopiering som blir foretatt er slett ikke positivt sett ut fra et miljøperspektiv heller (i disse tider da det er så mye fokus på den globale oppvarminga)! Det må da være mulig å finne en løsning der man kan imøtekomme både dem som har, og dem som ikke har, datamaskiner hjemme...

Digitalt arbeid

Jeg husker godt tilbake til min tid som elev i grunnskolen. Undervisningen vi fikk var av den gode, gamle klasseromsundervisningen; læreren foreleste og vi løste oppgaver. Det var sjelden snakk om elevstyrte aktiviteter, og var vi nå så "heldig" å få ha gruppearbeid så skulle denne munne ut i den evige veggavisen der vi måtte klippe, lime og lage overskrift.

På ca. 20 år hadde jeg forestilt meg at vi kanskje skulle vært kommet noe lengre i utviklingen, men den erfaringen jeg så langt sitter igjen med fra praksis har ikke imponert meg nevneverdig. Det inntrykket jeg sitter igjen med er at alle arbeid skal presenteres i Power Point. I utgangspunktet har jeg ingenting mot Power Point, her kan man jo presentere både tekst, bilder og lyd samtidig. Men jeg stiller et lite spørsmålstegn til hvor motiverende dette er overfor elever når det er denne presentasjonsformen som blir benyttet hver eneste gang.

Gjennom vårt studie i "Ikt og læring" blir vi introdusert for ulike presentasjonsformer, og får prøve oss på disse; jeg nevner nettavis, radioprogram, video, hjemmeside etc. Ungdommene er generelt sett vanvittig opptatt av hva en datamaskin kan brukes til, og mange er meget oppdatert på dette feltet. Hvorfor skal vi ikke kunne møte elevene på "deres hjemmebane", og legge til rette for undervisning som kanskje engasjerer dem mer? Kanskje blir skolehverdagen mer motiverende for mange skoletrøtte ungdommer der ute...

Rett eller galt...?

Jeg så på nyhetene i dag at Microsoft igjen har blitt dømt for brudd på EUs konkurranseregler. I følge ABC Nyheter kommer det fram at Microsoft har misbrukt sin dominerende stilling i markedet. Måten de jobber på fører til at andre selskaper ikke kommer seg inn på markedet med konkurrerende programmer, mens Microsoft selv oppnår tilnærmet monopol. Domstolen forlanger at selskapet lager en ny versjon av operativsystemet Windows som leveres uten "gratis" programvare som f. eks. "Media Player". I tillegg er de dømt til å gi fra seg så mye informasjon at konkurrenters programmer kan virke sammen med Microsofts. Man kan kanskje være enig i at det ikke er helt bra at Microsoft skal sitte med en tilnærmet monopolsituasjon på markedet, men er dette er sak som bør opp for en apelldomstol i EU?

For ikt-interesserte...

Som et resultat av intens leting etter noe brukbart å skrive om i bloggen min, kom jeg over en interessant side på internett. Det var hjemmesiden til Mikrodaisy. For dem som er interessert i tips til bruk av ikt i skolen kan denne siden være verdt et besøk. Her finnes ulike tips, lenker, kurs etc. som vil kunne være aktuelle den dagen man kommer ut i arbeidslivet!

Hvem er det som bestemmer?

På nettsiden Du bestemmer kan man finne en del informasjon om hvor lite anonym mange faktisk er i dagens dataverden. De fleste av oss er vel ikke klar over, og reflekterer lite over, hvor lett det er å publisere personlig informasjon på internett. Masse av det som legges ut er ikke beregnet på gud og hver mann, men realiteten er den at absolutt alle kan finne det man publiserer. Denne nettsiden "provoserer" tankene mine i gang; vil jeg at alle skal vite alt om meg? Inne på nettsiden er det mulig å bestille klassesett som kan brukes i forhold til undervisning. Klassesettet inneholder både brosjyrer og filmer som kan få i gang en frisk diskusjon i klasserommet.

Hva brukes internett til?

Jeg ser på nettavisen til AN at Torbjørn Jagland er uthengt som pedofil på nettsidene til Wikipedia. I følge informasjonen som var lagt ut skulle Jagland ha forgrepet seg på sin egen sønn. I tillegg skulle han ha gjennomgått en kjønnsskifteoperasjon, og nå hete Olga.

Det viser seg at denne informasjonen er lagt ut via en datamaskin på en videregående skole i Rogaland. Dette er informasjon som elever har lagt ut i skoletida. Hvordan skal man som lærer forsikre seg om at slike ting ikke forekommer?

Tur til Keiservarden

Det er mye fint å se ute i naturen. Med noen enkle bilder, og utstyr for lydopptak, kan man få mange interessante elevarbeider etter en tur i nærmiljøet.

Mangel på kunnskap

Mange lærere kvier seg for å bruke ikt i undervisningssammenheng, rett og slett fordi læreren tror ens egne kunnskaper er for dårlige. Denne generasjonens skoleelever har vokst opp med datamaskiner, og kan ofte mye mer om bruk av digitale verktøy enn læreren kan. Jeg er ikke spesielt bevandret i denne dataverdenen, og har lett for å tro at alle andre kan mer enn meg.
Etter å ha jobbet med et krl-prosjekt i en 8. klasse fikk jeg meg litt av en lærepenge. Som vanlig tror jeg alle kan mer enn meg om data, og selvfølgelig da også elevene. I prosjektet var det en forutsetning at internett skulle brukes til innhenting av relevant stoff. Siste dag av prosjektet ble jeg klar over at en av elevene, han som under hele prosjektet hadde forsøkt å snike seg unna, ikke kunne gjøre søk på internett. Hva gjør du som lærer da, når du innser at din rolle som veileder har sviktet og når du i ettertid skal karaktersette denne elevens arbeid?